Fargeekthet til stoffer vurderes vanligvis ved å bruke et 1-5 rangeringssystem, hvor 5 representerer den beste fargeektheten og 1 representerer den dårligste. Dette vurderingssystemet er mye brukt i forskjellige tester, inkludert vask, gnidning, svette, lyseksponering og renseri, for direkte å måle fargestabiliteten til stoffet under bruk. Stoffer med høy karakter er mindre utsatt for falming eller fargemigrering under vask, gnidning eller lyseksponering, mens stoffer med lav karakter er mer sannsynlig å oppleve betydelig falming eller fargeoverføring. I spesifikke tester har forskjellige fargeekthetselementer sine egne uavhengige vurderingskrav. Fargefasthet for vask, våt og tørr gnidningsfargefasthet og fargeekthet for svette er vanligvis vurdert fra 1 til 5; for eksempel indikerer en gnidningsfargefasthet på 5 nesten ingen fargestoffoverføring under våt og tørr gnidning, mens en vurdering på 3 indikerer liten overføring. Lys fargeekthet er vurdert basert på graden av fargeendring av stoffet under kunstig lys eller sollys eksponering; en vurdering på 5 indikerer praktisk talt ingen fargeendring, mens en vurdering på 1 indikerer betydelig falming eller misfarging.
Kravene til fargeekthet varierer avhengig av tiltenkt bruk av stoffet. Høy-klær, utendørsutstyr eller barneklær krever vanligvis en fargeekthetsvurdering på 4-5 for å sikre holdbarhet og sikkerhet. vanlige hverdagsklær kan akseptere en vurdering på 3-4. Gjennom klassifiseringer av fargeekthet kan produsenter og forbrukere intuitivt forstå holdbarheten og kvalitetsnivået til tekstiler, og dermed velge produkter som passer til deres tiltenkte bruk.